Følg Biovac Environmental Technology AS

Tar høyde for krevende forhold ved fjellets fot

Nyhet   •   okt 01, 2018 13:05 CEST

Juvasshytta. Foto og utforming: Ram Arkitektur Lillehammer.

Det nye renseanlegget på Juvasshytta skal snart gå inn i sin første vinterdvale. Med permafrost i bakken, tynnere luft enn vanlig og lange pauser i tilførsel av avløpsvann er betingelsene utenom de vanlige.

Den kjente fjellpioneren Knud O. Vole bygde Juvasshytta i 1884. Siden dengang har hun vært overnattingssted for for dagsturer til Galdhøpiggen, Nord-Europas høyeste fjell (2468.8 m). Hun ligger på 1842 meter i Jotunheimen i Lom kommune og ved slutten av Norges høyest beliggende bilvei. Juvasshytta har også et moderne skianlegg som nærmeste nabo og er et svært populært reisemål. Hyttas nye renseanlegg er etter alt å dømme Europas høyest beliggende anlegg basert på biokulturer, noe det i utformingen nettopp er tatt høyde for.

Nye utvidelser

De siste årene er Juvasshytta blitt oppgradert og utvidet med konferansesal, bibliotek og utstillinger. Med økende belegg stilles også nye miljøkrav, og nylig installerte man Biovac SBR full-renseanlegg på avløpsvannet fra de inntil 120 gjestene. I dag er det femte generasjon, søsknene Silje og Per Arne Vole som driver stedet.

– Vi ønsket oss et anlegg som både tåler variabel belastning og i tillegg kan gå i dvale i lengre perioder. På grunn av ekstremt vær er vi nemlig nødt til å stenge hytta om vinteren, forklarer Per Vole.

Tidligere baserte man rensing av avløpsvann på slamavskiller og infiltrasjon i grunnen. Det nye anlegget er bygget opp med fullrensing med SBR (Singel Batch Bioreactor).

– Det føles godt å ta miljøansvar for avløpsvannet. Med permafrost i bakken er det så klart en krevende øvelse å drive infiltrasjon. Av samme grunn er det naturlig å legge anlegget ovenpå bakken uten graving. Biovac har stått for renseanlegget mens vi har tatt oss av selve bygget omkring, forklarer Vole.

Slamavskiller

Den tidligere slamavskilleren er beholdt og brukes i forkant av anlegget. Avløpsvannet renner gjennom denne og videre inn til en oppsamlings- og buffertank. Derfra pumpes vannet porsjonsvis til tre parallelle SBR reaktorer, hver på 10 kubikkmeter, som engasjeres etter behov. Start og stopp styres av trykksensorer.

Reaktorene er basert på sekvensiell rensing, der det alltid er en levende biokultur i reaktorene. Ved lite avløpsvann brukes bare en reaktor, nettopp for å holde biokulturene levende. Ved starten av en rensesyklus fylles reaktorens bruksvolum med avløpsvann. En blåsemaskin vil så starte og tilføre reaktoren luft gjennom tallerkenformede diffusorer. Dette sikrer at det alltid er luft tilgjengelig for bakteriene som trenger oksygen, samt for å gi en fullstendig nedbrytning av organiske forbindelser. Prosessen er robust på den måten at bakteriene kan ligge i dvale om vinteren eller i øvrige perioder med lav eller ingen belastning på anlegget. Når belastning øker på våren vil bakteriene vokse fram i stort antall, slik at de kan sette til livs de organiske stoffene i avløpsvannet.

Halvannen time

En normal arbeidsøkt for reaktoren er å gå med luftdrevet sirkulasjon i 150-180 minutter. Dette kalles reaksjonsfasen. Hver reaktor har en egen kjemikaliepumpe som doserer fellingskjemikalier. Mot slutten av reaksjonsfasen tilsettes fellingskjemikaliene som sørger for at fosfor bindes og at organiske komponenter felles ut (blir faste).

Etter at kjemikaliene er tilsatt får reaktoren stå uten sirkulasjon og godgjøre seg slik at fellingen skjer og slammet synker til bunns. Denne fasen kalles sedimenteringsfasen og settes vanligvis til 90 minutter. Når sedimenteringen er ferdig dreneres det rene vannet på toppen av reaktoren vha. en automatisk ventil til en utløpstank og videre til terreng/resipient.

Overskudds-slammet fra reaktoren pumpes til et slamlager der det fortykkes, og topp-vannet i denne slamfortykkeren sendes tilbake til innløpskummen for en ny runde i renseanlegget. Tømmefrekvens for slamlager vil være avhengig av belastningen på anlegget.

Siden anlegget er bygget inn vil det ikke fryse om vinteren. Med minimal tilføring av luft og avløpsvann vil bakteriene i reaktoren gå i dvale, men vil «våkne» og få en oppblomstring til våren når anlegget igjen tilføres avløpsvann.

Tynn luft

Fordi anlegget ligger på nesten to tusen meters høyde over havet er det nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger. Den konstante permafrosten i bakken gjør det nødvendig å plassere hele anlegget over bakkenivå. For å holde temperaturen over null er det installert frostvakt for å beskytte bioreaktorene.

Siden luften er ekstra tynn er det installert kraftigere blåsemaskiner enn normalt, slik at det tilføres tilstrekkelig med oksygen til bakteriene i anlegget.

– Anlegget ser ut til å fungere fint, snart skalker vi lukene for vinteren, så starter vi opp igjen i begynnelsen av mai. Husk å skrive at vi har en spennende meny, som regel reinskjøtt en gang i uka, sier Per Vole.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks <a href="http://nyheter.biovac.no/no/about/terms-and-conditions/privacy_policy">Personvernerklæring</a>.